parting is such sweet sorrow....

I går skrev jeg under kontrakten på leiligheten jeg skal bo i. Jeg driver å pakker og det føles veldig rart. Men selv om jeg er trist kjenner jeg et gryende håp inni meg. Et håp om at ting vil bli bedre. At jeg vil finne tilbake til noe jeg har mistet.

Jeg gleder meg til flytteprosessen er overstått og jeg kan kjenne litt på det nye livet. Pusse opp de gamle møblene jeg tar med meg. Drikke kaffe og se ut på skogen. Henge opp bilder og sette fram loppisfunn. Se opp.

Små gleder om dagen er å finne noen fine ting å ta med til det nye. Både gamle minner og nye skatter. Livet er på budsjett om dagen så ingen kostbare ting. Men fine. Som dette hjertet jeg fant i dag til å henge på døra til barnas rom, og det lille speilet som skal opp sammen med gamle og nye bilder. Planlegge sånne ting er fint.

Tusen takk for at så mange legger igjen kommentarer både her og på face. Det varmer!